Veien til “Traumefri”

Hjemmeside

Selv om dette er min første Blogg, har jeg skrevet 1600 poster på instagram. Dette har vært min blogg.

Fordelen med en hjemmeside, er at jeg har mer plass til å skrive og kan utdype et tema. Som frilansjournalist og forfatter er det skriving som er mitt uttrykk, og jeg har mange interesser og mye på hjertet.

Traumefri

I skrivende stund er det boken min “Traumefri” og å spre terapimetodene mine, som opptar meg mest. Etter å ha brukt ett år på å skrive den i hver ledige stund jeg ikke tok meg av familie og jobbet (noen ganger måtte jeg skrive på natten), kom den endelig ut. Nå bruker jeg fritiden min til å løfte frem budskapet. Boken er mitt bidrag til psykisk helse og en metode ut av traumer som jeg virkelig tror på.

Traumefri er en en kunnskap- og arbeidsbok - en konkret vei ut av traumer. Kan man lese seg ut av traumer? Ikke nødvendigvis. Kan alle lese og reflektere hver dag, få nye innsikter, gjøre øvelser, regulere nervesystemet og stadig øve på å støtte yngre deler, frigjøre det fastlåste traumeavtrykket i kroppen og avlære gamle mønstre? Absolutt! Ikke bare vet jeg det fordi jeg har gjort det selv, jeg tilbyr en enklere og mer effektiv vei gjennom NARM og somatisk utforskning, og mye mer. I denne utforskningen kan du ta daglige sted mot mer frihet, glede, ro og trygghet.

Traumeterapi

En bok er ikke perfekt, og det som gjorde boken så utrolig vanskelig å skrive, er at hvert enkelt individ må SES der det er, og bli møtt på sin helt særegne måte. Ja, det er en felles reise og metodene virker på alle som er i stand til å se seg selv. Likevel er vi alle forskjellige, og vi kan ha mange forstillinger om oss selv (og andre).

Derfor er den aller tryggeste og beste metoden å bruke boken daglig sammen med noen timer traumeterapi. Det er ikke meningen at man skal gå masse i terapi hele tiden. Traumer frigjøres i sitt eget, naturlige tempo, og det krever en erfaren traumeterapeut til å navigere i tempo og trinn på en skånsom måte. Vi kan si at vi støtter identiteten til å avlære seg gamle forestillinger. Traumer gjør det med oss - skaper falske forestillinger om oss selv. Det gjør oss forvirret. NARM - Nevroaffektiv (hva følelser gjør med nervesystemet vårt) Relasjonell Metode - anerkjenner at det er relasjonene våre som blir mest påvirket av de små og store sårene vi får i oppveksten.

Vi lærer i grunnen hva vi IKKE er. Så starter avlæringen. Hva er vår sanne identitet? Hva er arv og miljø, og hva er vårt unike Selv? Selvet er vår sanne natur og når vi blir i stand til å merke det som er sant, merker vi også det usanne.

Bokens krevende vei

Drømmer du om å skrive bok? I nesten tretti år har jeg skrevet utallige bøker og skrotet titalls prosjekter, både underveis og når jeg nærmet meg slutten. Jeg har hatt fantastiske intensjonsavtaler med store forlag, avtaler med mindre forlag og masse hemmelige bøker som bare “skrivebordet” har visst om. Hvorfor? Å, det er så mange grunner. Det er sårbart å gi ut bok. Blir det bra nok? I dag er det så mye hjelp å få, mens jeg skrev med bare meg selv som en krevende leser med et særskilt kritisk blikk. Hadde jeg enda lært denne regelen: Først kreativ, så analyserende!

Om boken tar for lang tid å skrive, kan prosjektet visne ned underveis og det som tidligere føltes som et brennende aktuelt tema, kan nå oppleves sørgelig utdatert. Jeg hadde lyst å gi opp hundre ganger underveis. Det var for hardt, for vanskelig, for tidkrevende, for mange “what if?”. Men - jeg klarte det - og jeg er så glad for akkurat det!

Det var alle de nydelige sjelene jeg har møtt på min vei som motiverte meg til å fullføre. Jeg kunne ikke bare sitte på disse innsiktene. Drømmen er jo at vi alle finner en vei for å løfte oss ut av de skadede narrativene (ideene/historiene/begrensningene vi har fortalt om oss selv - basert på generasjonelle traumer. Det var ikke deg. Det var aldri ditt. I kraniosakralterapi snakker vi om et ord som ikke lar seg oversette: vårt opprinnelige “blueprint” - å føre det vi egentlig er tilbake til essens - det vi alltid var ment å være.

Den vi hadde vært om vi hadde levd i et varmt, trygt og kjærlig miljø med mennesker som så, forstod og elsket oss - på den måten vi trengte. Vi liker å tenke at dette “blueprintet” fremdeles lever i oss som et kart, som essens, som det innerste inne. Denne reisen kan skrelle vekk lag på lag av gamle forestillinger og falske identiteter om at vi ikke er bra nok - og gradvis sette oss fri.

Varm hilsen Anneli