Kraniosakral terapi

3 modul - somatisk traumearbeid

Teoretisk kan jeg dette fra før. Traumearbeid har vært livet mitt så lenge jeg kan huske. Først i mitt eget arbeid, og nå, så relevant: til å begynne med fikk jeg langt mer effekt av å bevege min psykiske smerte gjennom den fysiske kroppen.

Først gjennom psykomotorisk fysioterapi, så en rekke metoder som Rosenterapi, psykisk massasje, osteopati, kranio og mye, mye annet.

De nesten 30 årene jeg gikk til psykologer, veiledere og terapeuter var enormt lærerike, og det har lært meg både hva som er mest effektivt, og hva jeg ikke vil gjøre.

Nå for tiden går jeg mest til kranio, selvsagt, og litt til magemassasje (TKM), som jeg også skal lære meg.

Kraniosakralterapi - studiet: nå, på modul 3 lærer jeg så ufattelig mye nytt om å støtte og regulere direkte i kroppen. På en måte er det mye avlæring: å lære å lytte tålmodig til kroppen (klientens) egen livs-strøm og signaler (den/det er alltid der, selv i en kropp som er utmattet/i kollaps). Vente, lytte, støtte. Noen ganger beveger impulsene seg stort, noen ganger lite. Noen gang er det dyp stillhet i berøringsgrepene, noen ganger pulserer det voldsomt, andre ganger blir det masse bevegelse i klienten på benken.

Jeg tror kranio er en av disse metodene det tar 5-10 år å bli god i. Det er så komplekst og subtilt, så mangefasettert, så ubegrenset. Læring og avlæring, ny læring, nerdete anatomistudier og tusen måter å utføre metoden på, og like mange tusen måter å lære at å være der i berøringen og «ikke-gjøre», men la kroppens egen intelligens finne veien og få lov å uttrykke seg på - ikke kan finnes i noen bok, men må erfares i terapirommet.

Men det er slik jeg liker det! Evig læring!

Og nå skal jeg gjøre meg klar til dag 3; jeg gleder meg, vi skal jobbe med kjeven (inni munnen, med hansker), tennene, bein i ganen og frigjøring av kjevespenninger. Favoritt!